rastlaus

Jan Bård Midtgård i kompani A, tropp 1 (Kaukaba)

I kontingent 14 var jeg i Kp A. Tropp 1. Troppen var stasjonert i Kaukaba. Kontingent 14 var en vinterkontingent , noe som medførte en lang og kjedelig periode på fire mnd. Det hendte ikke den dritt. Dette hovedsakelig på grunn av det dårlige været. Det regnet kraftig og det var svært kaldt. Norbatt befant seg langt inne i landet og forholdsvis høgt. Så selv om en var i Midt - Østen var det ikke varmt. Det var snø på noen av fjella rundt oss og det falt også noe snø der hvor vi var. Etter regntiden, kom varmen og de forskjellige partene tinte opp og fann frem våpna sine.

I denne kontingenten tjenestegjorde jeg som geværmann og det var en totalt annerledes erfaring enn tiden i Camp Scorpion, der jeg var mekaniker. Det å tjenestegjøre som geværmann var på mange måter underlig. Det kunne i det ene øyeblikket være noe av det kjedeligste en kunne tenke seg, for så i neste øyeblikk være noe av det mest spennende.

Det var selvsagt umulig å få kontrollert alle på en slik dag. Hver Tirsdag samlet lokalbefolkningen seg ca 600 meter innefor cp`n på en markedsplass der. På disse dagene passerte ca 2500 personer igjennom cp`n. Denne markedsplassen var eldgammel og der hadde foregått handel i flere hundrede år, hver bidige Tirsdag. Sant eller ei, det vet jeg ikke. Det var ikke usannsynlig der den låg i enden/starten av Bekadalen.

I de to siste mnd. av denne kont. var vi flere ganger i klammeri med SLA. Vi måtte opprette tre ekstra poster med to mann på hver. Dette medførte en mer eller mindre kontinuerlig tilstand av å være på vakt. Grunnen til dette var at SLA okkuperte et hus i utkanten av Kaukaba og vi skulle isolere dem. .På disse postene var det flere ganger trefninger av mer eller mindre alvorlig karakter. Det ble for det meste skutt over hodene eller i bakken i nærheten av oss. Det var flere ganger kraftig munnhuggeri mellom oss og SLA.

Den mest alvorlige episoden her var da SLA var pressa etter en heftig diskusjon, og følte at de måtte ha noe mer å fare med. De hentet en stridsvogn og denne brukte de til å sperre vegen med for en av våres biler. Etter mye om å men, kjørte de like godt over bilen med tanksen. Denne ble selvsagt kraftig ramponert. Sjåføren kom fra det med litt høgere puls og et minne for livet. Han satt inne i bilen men kom likevel fra det uten skade.

Denne våren startet den israelske hæren å trekke seg sørover fra Beirut. En stor del av styrkene passerte gjennom Norbatt sitt område. Styrkene ble stadig utsett for bilbomber. Denne bilen stod parkert helt inn til vegen. Det kom en kolonne med israelske kjøretøy. De stoppet opp 50 meter unna og sendte en 12.7 salve i bilen. Resultatet var at bilen brann opp og eksploderte. Den stakkers eieren sto 200 meter lengre opp i olivenlunden sin og så sin kjære bil gå opp i flammer

Jan Bård Midtgård